Del 1 – Innledning og aksjeselskapet

 

Kunnskapsmål

Kunnskap om aksjeselskapets fremvekst 1200-1862

Kunnskap og forståelse om aksjeselskapets tre grunntrekk: juridisk person, begrenset ansvar og omsettelige aksjer

Kjenne til ulike implikasjoner (følger) av disse grunntrekkene

Kjenne til de viktigste ankepunktene mot aksjeselskapet


Hva er egentlig en bedrift?

Definisjoner
Den formelle
En juridisk enhet, et selskap underlagt spesifikke lover om hva bedriften kan gjøre.

Den uformelle
Den uformelle definisjonen er den vi kjenner fra dagligtalen, eks. Statoil, Hydro, Aftenposten etc. – Jobber sammen i et felleskap. (Målet å tjene penger)


Bedriften kan deles inn i tre forhold som forteller mye om hvorfor de eksisterer:

1. De er effektive

Konkurransefortrinn – Effektivitet (Lave enhetskostnader),

Bedriften investerer i kostnadskrevende anlegg og produksjonsutstyr, men når antallet produserte enheter blir høyt, kan inntektene bli så høye at de dekker kostnadene. Eks. Bilindustrien – japanske bedriften produserer billig, utkonkurrerer dyrere europeiske og amerikanske bedrifter grunnet lave enhetskostnader.

2. De er kreative

Kreative bedrifter kan også hevde seg. Eksempler på dette kan være et nytt legemiddel eller en et revolusjonerende nettbrett (iPad etc.) Toyota har billigere produksjonskostnader og er mer kreative og lager derfor mer driftssikre biler som selger hos kundene. General Motors er et eksempel på en bedrift som ikke har vært like kreative og i 2009 trengte de økonomisk støtte fra staten. Kreativitet bidrar til nyskapning og derfor økonomisk vekst.

3. De er maktsentra

Bedriftene står for hele verdensøkonomien. En av grunnene til at USA er en verdensmakt, er fordi 9/10 av de største bedriftene i verden befinner seg i den vestlige delen. Likevel har vi sett en økonomisk vekst i asiatiske land som Kina, Japan og India de siste tiårene. Det er ikke utenkelig at disse vil tangere, om ikke dra fra den vestlige økonomien om ikke alt for lenge. Men med en slik fordeling av verdens mest innflytelsesrike selskaper, dannes det en utrolig stor forskjell i makt. Penger er makt.   

Aksjeselskapet 

Aksjeselskapets tre grunntrekk:

1. Selskapet som juridisk person

En institusjon som har fått rettigheter som et menneske. Selskapet inngår avtaler, kontrakter, og har ytringsfrihet. Det kan straffes økonomisk og i sjeldne tilfeller miste charteret (rettigheten til å drive).

2. Begrenset ansvar

Aksjonærene står bare ansvarlig for den kapitalen de har skutt inn, og kan ikke straffes økonomisk utover dette under en eventuell konkurs.

3. Omsettelige aksjer 

Aksjene kan selges til hvem som helst, det er ikke avhengig av biologi som det var i mange av de eldre selskapene. 

Argumenter for aksjeselskap

  • Demokratiserende
  • Gir fattige muligheten til å investere og tjene penger
  • Reguleres gjennom lover og regler
  • CRS
  • Selskapet har en «hjerne», altså opptrer fornuftig
  • Myndighetene griper inn dersom det går ut av kontroll
  • Fører til et mer åpent samfunn
  • Fører til flere innovasjoner som kommer oss til nytte

Argumenter imot aksjeselskapet

  • Fritt fram for spekulasjon og svindel.
  • Misbruker siner rettigheter.
  • Har rettigheter som et menneske, men ingen sjel eller kropp.
  • Joel Bakan: Aksjeselskapet opptrer som en psykopat. Selskapet eksternaliserer, dvs. skyver problemer på samfunnet.

 

Aksjeselskapet historie

1200-1500

  • 1200-tallet: Byer, handel og urbanisering.
  • Laugene (foreninger med arbeidere) var viktige, og det nærmeste man kom et selskap.
  • Det var begrenset med konkurranse, man produserte som oftest for eget forbruk eller til det nære lokalsamfunnet.
  • Bedriftene var som regel små familie-bedrifter i paternalistiske systemer (farsfiguren), det var et strengt forhold mellom arbeider og eier/leder.
  • Eier = leder.
  • Gjennom en lang prosess går man fra naturalhushold til bruk av markedet, altså fra en selvbergingsøkonomi til en markedsøkonomi.
  • Flere tekniske oppfinnelser i middelaldere, f. eks klokken og møller gir en viss modernisering.
  • Organisatoriske innovasjoner med betydning næringslivet: Dobbel bokholderi (regnskap og kontrakter) i italienske byer, bankvirksomheten (muligheten for å låne kapital) og religionens betydning i næringslivet (kristendommen dominerte holdninger).
  • Tanken om et aksjeselskap skapes grunnet den høye risikoen, samt kapitalbehovet for å drive sjøreiser.

1500-1700

  • Der første aksjeselskapet «The Muscovy Company» opprettes i 1555.
  • Oversjøiske ekspedisjoner dominerer, særlig fra Spania, Holland og England.
  • The East Indian Company (EIC) og The Dutch East Indian Company (VOC) er de aller største selskapene, og er modellen for alle de kommende selskapene. Introduksjonen av aksjer for EIC ga selskapet flere millioner pund i kapital, selskapet fikk en egen hær og dominerte sammen med VOC verdenshavene.
  • Aksjeeierne fikk rettigheter i styret og på generalforsamlingen, men hadde ofte liten del i den daglige driften.
  • Krigsteknikk og behov for penger gjorde at bedriftene kunne bidra til å hjelpe stater. The East Indian Company dominerte gjennom monopol ettersom selskapet støttet og finansierte staten.
  • Merkantilismen kommer på 1600-tallet, det vil si at kongen/staten utgir privilegier til å drive en virksomhet. Økonomien er dominert av monopoler, proteksjonisme og statskontrollert næringsliv. Det er få store selskaper og lite som tilrettelegger for en fri markedsøkonomi. «Chater».

1700 – utviklingen blir satt tilbake

  • The Misisippi bubble, ca. 1720. John Law kommer til Frankrike med håp om å fikse landets inflasjon, ustabile valuta og mangel på mynter ved å introdusere seddel-penger. Laws selskap fikk monopol på handel mellom kontinentene, samt kontroll over sentralbanken og aksjemarkedet. The Mississippi Company tar over all statsgjeld, finansiert gjennom aksjesalg. Dette førte til slutt til en finansiell boble som sprekker. Aksjene ble verdiløse og ekstremt mange ble ruinert og Frankrike havner i kaos. 
  • The South Sea Bubble, ca. 1720, en finansskandale i England. Krisen gikk ut på at selskapet South Sea Company fikk monopol på handel i Stillehavet og Vest-Afrika, imot at det overtok all britisk statsgjeld. Aksjen økte flere hundre prosent og ekstremt mange investerte i selskapet. Spekulasjonen førte til slutt til at finansboblen sprakk og investorene tapte all kapital. Ekstremt mange mennesker ble ruinert og det ble en statskrise. Sterk skepsis ble rettet mot aksjeselskapet.
  • Adam Smith ser sin storhetstid. Han angriper storselskapet (imot monopoler fordi det hindrer konkurransen) og statlig inngrep i økonomien. Tanken om den «usynlige hånd» blir dominerende, markedet skal styres fritt slik at konkurranse mellom aktører stimulerer til effektiv produksjon og billige produkter. Likevel må staten legge til rette for denne gjennom infrastruktur og overvåkning av bedriftene (nattvekterstaten).

1800 – tallet

  • Mange bedrifter er fortsatt skeptiske til aksjeselskapet, og prioriterer partnerships, begrunnet av at staten ikke ville blande seg inn.
  • Staten blir mindre og mindre aktiv, til fordel for den frie markedsøkonomien (Smith sitt syn). 
  • Flere nye lovgivinger fra 1840-1862, den viktigste i det britiske parlamentet i 1862 som gir aksjeselskapet begrenset ansvar (aksjonær er ikke ansvarlig utover innskutt kapital i bedriften). En annen lov fra 1825 gikk ut på å fjerne «The bubble act» som sa at aksjeselskap måtte få tildelt rettigheten til å drive virksomhet av parlamentet. I 1844 kan hvem som helst danne et aksjeselskap.   
  • Robert Lowe blir regnet som det moderne aksjeselskapets far etter en lov i 1852 som fjernet kvalifikasjoner som måtte oppfylles for å bli tildelt begrenset ansvar.
  • Mellom 1856 og 1862 ble flere enn 25.000 aksjeselskaper registrert, mange gikk konkurs.
  • Aksjeselskapet blir viktigere enn noen gang gjennom jernbaneindustrien. Det krevde en enrom mengde kapital for dette.
  • Jernbaneindustrien fører til at aksjeselskapet blir den mest populære formen for å skaffe kapital i USA.
  • Flere andre selskaper i ulike sektorer tar i bruk aksjeselskapet som selskapsform, Wall Street ser sitt lys da det i 1798 blir brukt for å omsette aksjene til The New York Insurance Company.
  • Aksjeselskapet er med på danne den amerikanske storbedriften. USA tar over som den ledende industrinasjonen ettersom Storbritannia i mindre grad så fordelene ved aksjeselskapet.

Bedriften sammendrag

Tilbake til emner