Del 5 – Etikk og moral

 

Kunnskapsmål
Kjenne til etiske hovedprinsipper
Ha kunnskap om hvordan løse etiske dilemmaer
Kjenne til hvordan moralske holdninger og standpunkter kan variere med ulike forhold

 

Definisjoner:

Moral
Personlige og felles oppfatninger av hva som er rett og galt.

Etikk
Systematisk refleksjon over hva som er rett og galt i omgang mellom mennesker.

Ordene moral og etikk oppstod opprinnelig fra sedvane, skikk og bruk. Før ble etikk og moral sett på som synonymer til hverandre, men i senere tid har det kommet et skille mellom dem. Man kan si at moral er holdningen, og etikk er begrunnelse av moral. Moral er ikke fag, det læres gjennom omgang med andre mennesker. I motsetning til etikk, som er et fag, og læres gjennom studier og trening i å anvende prinsipper og begreper. Det vil si at etikk betraktes som teoretiske betraktninger om moral.

Begreper:

Moralsk intuisjon: En umiddelbar intuisjon som indikerer hva som bør gjøres, hva som er rett og hva som er galt. Dette gjennomføres ved å foreta en etisk refleksjon.

Dobbeltmoral: er et fenomen som kjennetegnes ved at en person benytter seg av to forskjellige moraler. Dette gjør at personen er vanskelig å definere og kan være ustabil og vanskelig å stole på. Dette kan skape interne moralske spenninger.

Moral er noe man lærer gjennom oppvekst og i omgang med andre mennesker. Moralsk sett er det viktig å ha en bevissthet om hvem som er de berørte partene og hvordan de bør tas hensyn til. I personlige sammenhenger kan berørte være slekt og venner, naboer, bekjente, osv. I forretningssammenheng kan det være aksjonærer og eiere, leverandører og kunder. Vi kan for eksempel ha noen moralske intuisjoner om hvem av disse partene som bør bli tatt mest hensyn til, og en etisk analyse for å hjelpe oss med å konkretisere og begrunne en rangering av de berørte partene.

En moral setter grenser for hva en person bør og ikke bør gjøre.

Moralsk tillatt Moralsk påbudt Moralsk forbudt
Handlinger som det er moralsk akseptabelt, men ikke moralsk påbudt, å utføre Handlinger som moralsk sett alltid bør utføres Handlinger som moralsk sett aldri bør utføres

 

 

Skillet mellom hvite og sorte løgner indikerer når det kan gis unntak fra et alminnelig moralsk påbud om å snakke sant.

Innenfor næringslivet kan det for eksempel være nyttig å skille mellom forretningsmoralen og forretningsetikken, innen en bestemt organisasjon eller bransje.

Forretningsmoralen

Forretningsmoral kan defineres som holdninger og oppfatninger som preger omgangen mellom mennesker. Som for eksempel relasjonen mellom leverandør og kunde som er preget av tillitt, ærlighet og respekt. Det kan også være hvordan forholdet mellom kollegaer, medarbeidere og leder er internt. Uten å si hva som er god og dårlig forretningsmoral, kan man si at arbeidsmiljøet kan preges av nærvær eller fravær av konkrete moralske kvaliteter. Dette vil være formet av tradisjon, av hva som er alminnelig praksis og etablert vane i miljøet.

 

Forretningsetikk

Forretningsetikk kan defineres som enkeltpersoner og organisasjoner sine evner til å analysere og reflektere over sine moralske utfordringer. Den kan være taus eller tvetydig om hvordan en bestemt skal bør håndteres. Da oppstår behovet for forretningsetisk refleksjon.

 

Dilemmaer

Definisjon

”En tilstand av usikkerhet eller forvirring hvor det kreves et valg mellom minst to like ugunstige alternativer”.

”En situasjon hvor en beslutningstaker må velge og prioritere en moralsk verdi eller forpliktelse fremfor en eller flere andre”.

Et dilemma oppstår når ulike verdier eller regler kommer i konflikt med hverandre, når det som er rett for en person blir feil for en annen, eller når ingen av løsningene er gode. Det blir som å velge mellom to onder. Vi kan skille mellom reelt-, og falskt dilemma.

 

Reelt dilemma

  • Vanskelig å bestemme seg for hva som er den rette handlingen.
  • Det er en tilnærmet likevekt mellom alternativene på hva som er den rette handlingen.
  • Like gode grunner til å innfri løftene, men bare ett løfte kan innfris.
  • Dette er et ekte dilemma, i motsetning til en situasjon hvor det er åpenlyst hva en burde gjøre.

 

Falskt dilemma

  • Viljestyrken som blir testet, og ikke evnen til å prioritere mellom to like gode eller dårlige alternativer.
  • En annen betegnelse på dette, er fristelser.
  • «Jeg vet hva som er rett, men vil gjøre noe som er galt».

 

To prinsipper

Likhetsprinsippet

Like tilfeller bør behandles likt. Forskjellsbehandling krever at det kan pekes på en moralsk relevant forskjell mellom tilfellene. Sies å være en variant av «den gylne regel».

Har det noe å si hvor nære du står personen overfor deg? Spørsmålene det er vanlig å stille seg selv her, er hvem som er de berørte partene i saken og hvordan de bør rangeres og prioriteres. Likhetsprinsippet er et verktøy for å komme fra stadium hvor en person bruke moralsk intuisjon eller magefølelse for å avgjøre om det er greit å motta noe fra en annen, til ett hvor en kan sette foten ned eller ikke, og begrunne på en saklig måte hvorfor.

Forskjell på gi og motta gaver og bestikkelser?

  • Verdien av det som skifter eier
  • Den profesjonelle relasjonen mellom dem
  • Hvor i en bestemt prosess overrekkelsen skjer
  • Hensikten som ligger bak den
  • I hvilken grad mottakeren nå kan og vil favorisere giveren.

 

Bestikkelse: en person eller organisasjon forsøker å kjøpe seg en «utilbørlig fordel» fra en annen person eller organisasjon.

 

Offentlighetsprinsippet

Du bør være villig til å forsvare beslutningen din offentlig. Ville du være bekvem med at den ble offentlig kjent? Ville de vært i orden å fortelle om den til dine nærmeste eller til pressen?

  • Et eksempel er DN-Testen. Her stiller du spørsmålet om du er villig til å tåle det om beslutningen din ble lagt ut på nettet.
  • Et annet eksempel er Tantetesten, der det handler om hvor vidt du ville klart å forsvare valget ovenfor en person med stor moralsk autoritet. –
  • Til slutt har du «luktetesten», som rett og slett er hvordan lukter avgjørelsen? Stinker den eller er det en helt grei lukt. En person som er mye i et miljø med dårlig lukt kan bli vant til en slik lukt. Dette betyr i all hovedsak at alle dine avgjørelser tilslutt stinker om du følger denne måten å vurdere etiske og moralske dilemmaer.

 

Opportunismeprinsippet

Blir du nødt til å forsvare beslutningen offentlig? Hvor sannsynlig er det at dine nærmeste eller pressen får vite om den, og at du må begrunne den?
Dette prinsippet handler om personlig omdømme og andres mulige reaksjoner på dine handlinger og beslutninger. Det innebærer en risiko for å bli oppdaget. Dermed skiller det seg ut på en avgjørende måte fra offentlighetsprinsippet, som er et etisk prinsipp, ved at det reiser spørsmål om hva som er helt uavhengig av risikoen for at noen får vite om beslutningen. Spørsmålet blir «hva om jeg blir nødt til å redegjøre beslutningen for andre? Hvis dette er noe som kjennes ubehagelig, er det en grunn til å avstå fra handlingen. Som for eksempel at man er ærlig når det kommer til kollegaen, fordi man er redd for at det vil slå tilbake på deg selv, om for eksempel kretsen av bekjente finner ut av at du lyver.

 

Navigasjonshjulet

Navigasjonshjulet

 

Navigasjonshjulet er en systematisk måte å gjennomgå handlingsalternativene på. Det fanger opp viktige beslutningshensyn som det kan være viktig å tenke gjennom før man bestemmer seg, og i etterkant kan begrunne valget sitt.

Jus: Handler om man har lov til å si ja i følge løven til et eventuelt tilbud.
Identitet: Her handler det om verdiene som bedriften står for, og eventuelt profesjonen som aktøren tilhører.
Moral: Handler om den enkeltes oppfatning av hva som er rett eller galt.
Omdømme: Handler om hvilke konsekvenser det vil få for bedriftens troverdighet og hvordan de oppfattes i samfunnet.
Økonomi: Kan handle om bedriftens økonomi, og direktørens personlige økonomi. Vil det lønne seg for bedriften?
Etikk: Vil det la seg begrunne?

 

Det gode og det rette

Har sitt moderne utspring hos de britiske tenkerne Jermey Bentham og John Stuart Mill. De tok med seg kost-nytte –tenkning fra økonomifaget til etikken.

 

Utilitarisme

”Du skal velge den handlingen som maksimerer samlet nytte for alle berørte parter”

Utilitarisme er den etiske retningen som legger vekt på konsekvensene av en handling. Vi skiller mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme.

 

Handlingsutilitarismen

  • Vi bør alltid velge den handlingen som vil gi mest nytte i den konkrete situasjonen vi befinner oss i (bruk penger der de skaper mest nytte).

 

Regelutilitarismen

  • Vi bør alltid handle ut fra den regelen som det vil være mest nyttig å ha i samfunnet for å håndtere slike situasjoner.

 

Pliktetikk

Pliktetikk setter handlemåten (det rette) foran det som blir utfallet av den (det gode). Kan også være opptatt av konsekvenser, men tar i stedet utgangspunkt i verdien av respekt og menneskeverd. Du velger altså det alternativet som er moralsk obligatorisk. Eksempel på dette kan være tog eksemplet hvor du har valget mellom å bruke sporvekselen, slik at kun 1 person dør vs. 5 personer. Pliktetikkens grunnlag ble laget av filosofen Immanuel Kant. Hans grunnholdninger i omgang mellom mennesker, er nedfelt i det han kaller det kategoriske imperativ: Handle bare etter den maksime gjennom hvilken du samtidig kan ville at de skal bli en allmenn lov.

 

Nytteetikk

I nytteetikken bruker man det utfallet som gir størst nytte. Altså i tilfellet vil man også dra i sporvekselen fordi da dør kun 1 menneske vs. 5.

 

Humanitetsformuleringen

Handle slik at du alltid bruker menneskeheten både i egen og i enhver annen person samtidig som et formål og aldri bare som et middel. Denne formuleringen er et forbud mot å bruke en annen person som bare et middel for å oppnå noe, uansett hvor storslagent og flott målet er. Likevel betyr det ikke at det er helt moralsk forbudt å bruke noen som et middel. En vaskehjelp du betaler for å gjøre huset rent er et eksempel på dette. Forbudet gjelder om du bruker personen kun som et middel.

 

Moralsk beskyttelse

Etterfølgerne til Kant får høre at de gir for mye slik beskyttelse. Du kan for eksempel ikke krenke en person som sitter med koden som kan forhindre et terrorangrep. Du kan torturere han for å få koden. Pliktetikken sier nei. Da bruker du vedkommende som et middel. Nytteetikken derimot sier ja, fordi det er større nytte å få tak i koden å forhindre terrorangrepet.

 

Alt munner ut i en handlingsplan du kan følge ved etiske dilemmaer:

  • Hvilke handlingsalternativer har jeg?
  • Hvilke føringer legger likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet for hva jeg skal gjøre?
  • Hvilke svar får jeg ved å ta alternativene gjennom navigasjonshjulet?
  • Hvilke føringer legger nytteetikken og pliktetikken?

 

Respekt og gjengjeldelse

I følge Kant, er respekt kjernen i relasjonen mellom mennesker. Å respektere noen vil si å betrakte dem på en bestemt måte, med alvor og aktelse. Motsatte av å respektere er å betrakte dem med likegyldighet eller forakt, som individer en står fritt til å utnytte til egne formål.

 

Gjengjeldelsesetikk

Brukes når du bruke fortiden for å vurdere alternativet ditt. Har personen du skal gjennomføre en handling for/mot vært hyggelig mot deg i fortiden. Dette er med på avgjøre hvordan du velger å reagere/oppføre deg mot personen. Handlingene dikteres derfor at ting i form av at du gjengjelder en tjeneste eller en handling. «An eye for an eye». I praksis, vil en gjengjeldelsesetikk være aktuell å bruke når en skal fordele goder og fordeler, og onder og ulemper.

Fremtid Nåtid Fortid
Hvordan blir utfallet for de berørte partene? Nytteetikk Hvilke plikter har jeg overfor de berørte partene? Pliktetikk Hva har de berørte partene gjort seg fortjent til? Gjengjeldelsesetikk

 

 

Morals utvikling

Vi kan betrakte etikk og moral som en instrumentell verdi, det vil si at det kan være et virkemiddel for å oppnå noe annet, for eksempel høyere fortjeneste. Alternativet er å være opptatt av hva som er rett fordi det har en egenverdi. Her ligger det i mye større grad et fokus på selve handlingen, vs. fortjenesten som kan følge tjenesten. Verdien ligger altså i aktiviteten selv.
3 steg i moralsk utvikling:

1) Individet er selvopptatt og orienterer seg ut fra hva som kan gi straff og belønning.
2) Individet er blitt kjent med hva som forventes av det som familiemedlem og samfunnsborger, og prøver å etterleve dette.
3) Individet forstår hva som prinsipielt sett er rett og galt i omgang mellom mennesker, og kan også protestere mot sosiale forventninger som det opplever som urimelige.

 

Dydsetikk

Dydsetikk er den greske tradisjonen for å reflektere over menneskers moralske utvikling. Den tar for seg hvordan den enkelte utvikler dyder som ærlighet, mot, rettferdighet og vennlighet, fra en fase som går ut på å etterligne personer som allerede har dyd, til en fase som kjennetegnes av innsikt. En person som er virkelig besittelse av dyd, handler rett.

Kognitive moralske utvikling

Antropologen Kolberg utviklet en modell for å karakterisere ulike stadier i den moralske utviklingen. Den har tydelige likhetstrekk med den greske modellen, men bygger også på tenkningen til adferdspsykologen Piaget.

 

Nivå Stadium Tenkemåte
Pre-konvensjonell

 

1.     Lydighet og straff Forventet belønning og straff fra autoriteter
2.     instrumentell hensikt og byttelogikk Egeninteresse og gjengjeldelse av tjenester
Konvensjonell
(Snittet av ledere holder til her, mellom 3-4.)
3.     konformitet og gjensidige forventninger Forventninger fra ens nærmeste
4.     sosial tilhørighet og vedlikehold av systemet Samfunnets forventninger
Post-konvensjonell
Svært få, tilnærmet null.
5.     sosial kontakt og individuelle rettigheter Vurdering av hvordan samfunnet etterlever normer og respekterer rettigheter
6.     Universelle etiske prinsipper Selvvalgte, universelle prinsipper om rettferdighet, likhet, som er gyldige for alle
  • Utviklingen fra stadium 1 til 6 er hvor moral gradvis går fra å være noe utenfor individet, pålagt og håndhevet av andre, til noe som den enkelte internaliserer og gjør til sitt beste. Det er en bevegelse fra å være styrt av ytre betingelser, til å bli motivert av selvpålagte grenser og normer.
  • Modellen har blitt kritisert ved at den favoriserer mannlig, vestlig tenkning. Noen mener at kvinners tilnærming til moral handler mer om omsorg og kjærlighet.
  • En begrensning ved modellen, er at den undersøker individers moralske tenkning og holdninger, og ikke deres handlinger.

 

 

Individ og situasjon

Hva påvirker den moralske intuisjonen? Man kan følge både individuelle faktorer og situasjonsfaktorer før man gjennomføre et valg.

 

Individuelle faktorer Situasjonsfaktorer
Kognitiv moralsk utvikling

Personlig moral

Moralsk fantasi

Alder og kjønn

Nasjonal og kulturell tilhørighet

Trening og erfaring

Stemningsskapere

Autoritet

Roller

Belønningssystemer

Organisasjonskultur

Kjent eller ukjent situasjon

 

  • Om man for eksempel finner en mynt i returlommen, er det større sannsynlighet at man gjør noe snilt etterpå. Finner man for eksempel ikke en mynt i returlommen, gjør man ikke noe etterpå, som for eksempel å hjelpe en person som har mistet mange ark.
  • Den gode følelsen fører til at man gir en hjelpende hånd til stakkaren som har mistet papirene sine.
  • Aristoteles mener at en menneskers handling, og deres respons på moralske utfordringer, er som et utslag av den enkeltes karakter. For eksempel er det vanlig å tenke om dette er en ærlig person, som har innsikt i hva som er rett og galt. Da kan man stole på at han vil innrømme at det lå penger i returlommen. Om personen har fått en god oppdragelse, kan du regne med at vedkommende vil bøye seg ned og hjelpe en person som mister arkene sine.

 

Milgrams forskning – Støt – Autoriteten påvirket valget

Moralsk dissonans

Er en motsetning mellom et handlingsalternativ og ens egne moralske oppfatninger. Her er det uoverensstemmelse mellom en persons oppfatninger av hva som er rett og galt, og ett eller flere handlingsalternativer.

Vi kan skille mellom 3 forskjellige måter å tale moralsk dissonans:
1. Moralsk helgen: Vil aldri finne på å gjøre noe moralsk galt for å oppnå fordeler
2.  Moralsk tviler: Vil helst ikke gjøre noe moralsk galt for å oppnå fordeler
3. Amoralsk kyniker: Vil aldri nøle med å gjøre noe moralsk galt for å oppnå fordeler

 

Moralsk nøytralisering

Moralsk nøytralisering er et begrep som brukes til å forklare hva som foregår når en person endre opp med å handle i disharmoni med egen moralske holdninger og oppfatninger. Det finnes flere teknikker for å minke den moralske dissonansen.
– Fornektelse av ansvar
– Fornektelse av skade
– For nektelse av offer
– Fordømmelse av fordømmeren
– Appell til høyere lojalitet

 

Normalisering av tvilsom adferd

«Så lenge musikken spiller, må du danse. Vi danser fremdeles».
Sitatet er fra Charles O. Prince, toppsjef i Citigroup i USA. Han begrunner hvorfor de gir ut lån med svært risikable betingelser til sine kunder, midt under en voksende finanskrise. Bedriftens hans har derfor normalisert den tvilsom adferden, som først starten som en moralsk dissonans. Vi kan se på modellen for å se utviklingen:
Moralsk dissonans –> Moralsk nøytralisering –> Normalisering av tvilsomme handlinger

 

Dette kan gjenkjennes i små og store saker, hvor individer og organisasjoner går ut over egne grenser for det de opprinnelig har ansett for å være moralsk akseptabelt.

 

Sitat fra Aristoteles: Vi blir det vi gjør.

 

 

 

Bedriften sammendrag

Tilbake til emner