Del 3 – Egeninteressens problem

 

Kunnskapsmål

Ha forståelse for hva Adam Smith mener med den usynlige hånd.

Kunne redegjøre for egeninteressens problem, samt ulike svar og løsninger på det.

Ha forståelse for egeninteressens problem som en sentral del av vestens idéhistorie.

 

 

Hva er egeninteressen?

  • Det er den motiverende drivkraften bak all økonomisk virksomhet. (ebay.com, alibaba.com, budrunder ved kjøp av leilighet)

Hva er egeninteressens problem?

  • Egeninteressens problem er de problemer og utfordringer som oppstår når økonomien og næringslivet baserer seg på egeninteressen som drivkraft.
  • Egeninteressens problem i sammenheng med bedrifter blir sett på som profittens problem.
  • Kapitalisme: Individer inngår frivillige kontrakter og handler i samarbeid med hverandre i et marked som ikke er regulert av staten.
  • Grådighet og egoisme forflater våre liv, svekker demokratiet og står bak miljøødeleggelsene, mener mange. Andre mener at det er markedet og egeninteressens som er svaret på problemet.
  • Karl Marx: Egeninteressen og grådigheten gjorde slik at mennesker ville være på jakt etter mer og mer penger, uten at det egentlig var nødvendig med mer penger.
  • Problemet knyttet til egeninteressen ligger i at det bryter med vår intuisjon om at egeninteresse og/eller grådighet kan føre til noe godt, og at det ikke skulle ha noe sammenheng mellom handlingers intensjon og resultat. Videre dreier det seg om menneskets frie valg og egeninteressens korrumperende kraft.
  • Det har alltid vært spekulasjon av nytten og omfanget av å følge en egeninteresse, det vil si gjøre handlinger til fordel for egen nytte, en form for «egoisme». Egeninteressen kan spores tilbake til de første menneskene. I religiøst perspektiv kan Adam som spiste fra det forbudte tre ses på som en person som fulgte egeninteressen.
  • De fleste store hendelser og handlinger (både gode og vonde) som er gjort i verdenshistorien kommer av egeninteresse.
  • Egeninteressen har ført til demokrati og opprettelsen av rettsstater, gjennom f. eks revolusjoner der mennesker fulgte en «interesse» for forandring.
  • Likevel mener mange at egeninteressen ødelegger/degenererer ting som skjønnhet, sannhet, godhet, kjærlighet, brorskap og andre gode ting. Det kan ses på som en motsetning mellom menneskers sympati og egeninteressen.
  • Men egeninteressen fører også til virketrang, interesse for andres liv, kreativitet, produktivitet, osv.
  • Mange mener det er vanskelig å basere et samfunn på egeninteressen da dette som regel er moralsk tvilsomme handlinger.
  • Egeninteressen korrumperer à En egoist på jobb blir en egoist hjemme. Aksjemegleryrket kan sterkt kobles til dette da mange mente at disse menneskene sin sluhet og griskhet på jobb gjorde dem til moralsk tvilsomme personer på alle arenaer.
  • Kjøpmannen produserer gode varer – ikke fordi han er glad i deg, men fordi han vil overleve i markedet. Er dette et slett motiv?
  • Immanuel Kant (tysk moderne filosof) sitt kategoriske imperativ sier at du aldri skal gjøre andre til et middel for deg selv, men som et mål. Problemer knyttet til dette? Skal du kjøpe en sykkel bruker du selgeren som et middel, akkurat som selgeren bruker deg som et middel for å tjene penger, men begge er jo fornøyde i dette.
  • Egeninteressens problem dreier seg altså om hvordan vi kan ha en moralsk utvikling hvis det er ingen, eller liten, sammenheng mellom intensjonen og resultatet av våre handlinger. Det er liten tvil om at det frie marked, med egeninteresse som viktigste drivkraft, har mange positive verdier, som strekker seg utover økonomisk vekst.

 

Moralske tvilsomme handlinger

  • Platon
    • Handels – og kjøpmennene var nyttige, men også de svakeste i samfunnet og ikke kunne gjøre noe annet.
  • Aristoteles
    • Handelsmennene var en nyttig funksjon for samfunnet, men de var i tillegg fulle av grådighet, noe som ville føre til at det ville være en dårlig innflytelse på samfunnet. Han mente at denne oppfatningen av kjøpmennene var fordi de ikke bidro med økonomisk vekst, fordi de ikke produserte noe.
  • Cicero
    • Kjøpmenn var grove og ikke kunne skape noe profitt uten bruk av falskneri.
  • Thomas Aquinas
    • Grådigheten var en synd mot Gud, og ble regnet som en av de syv dødssynder. Han mente i tillegg at renter var en synd fordi renter ikke var et mål i seg selv, men bare et middel. Dette var fordi at de som ville ta renter, ville bare tjene penger på penger, noe som er et onde.
  • I tillegg til fokus på egen vinning og selvopptatthet, betød egeninteresse også bruken av fornuft og rasjonell kalkulasjon.
  • Det er vanlig å skille mellom fornuft og følelser, og egeninteressen ble en mellomting.
    • Fornuften var det kalde og kalkulerende.
    • Følelsene var det som motiverte til handlinger, og som var knyttet til kjærlighet og religion.
  • Mange mener det er vanskelig å basere et samfunn på egeninteressen da dette som regel er moralsk tvilsomme handlinger.

 

 

Historie

  • Egeninteressen vokste frem etter religionskrigene i Europa på 1600-tallet og 30-årskrigen og religionskrigene i Storbritannia
  • De var blitt mer skeptiske til følelser og pasjoner, fordi det var dette de mente motiverte til krigshandlingene.
  • Egeninteressen kan spores tilbake til de første menneskene. I religiøst perspektiv kan Adam som spiste fra det forbudte tre ses på som en person som fulgte egeninteressen.
  • Fordelene med egeninteressen var at den var kjølig og forutsigbar. Den kunne legge til rette for fredelig sameksistent og vekst.
  • Flere begynte å forsvare seg med ord at om alle bare fulgte sin private egeninteresse, ville det føre til det beste for felleskapet.
  • Egeninteressen har ført til demokrati og opprettelsen av rettsstater, gjennom f. eks revolusjoner der mennesker fulgte en «interesse» for forandring.
  • Likevel mener mange at egeninteressen ødelegger/degenererer ting som skjønnhet, sannhet, godhet, kjærlighet, brorskap og andre gode ting. Det kan ses på som en motsetning mellom menneskers sympati og egeninteressen.
  • Men egeninteressen fører også til virketrang, interesse for andres liv, kreativitet, produktivitet, osv.

 

Adam Smith

  • Kjent som «økonomifagets far» og «Den Usynlige Hånd».
  • Adam Smith mente at det som driver økonomien og markedet fremover er egeninteressen til aktørene. Egeninteressen og profittjaget er essensielt for økonomisk vekst.
  • «Den usynlige hånd» (Et individ som handler til nytte for seg selv også indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet) og «private laster blir til offentlige goder». Med dette mener Smith at hvis alle følger egeninteressen og den frie markedsøkonomien vil det føre til et felles gode.
  • Han mente at man ikke trengte en styrende hånd i økonomien for å produsere varer og tjenester, men at dette ville tilpasse seg selv etter etterspørselen gjennom markedsmekanismen.
  • For eksempel vil det alltid være nok mat i markedet, fordi folk har interesse av det. Produsentene vet at befolkningen trenger mat, noe som er årsaken til at de produserer det. Han mente også at den usynlige hånd ville sørge for at varer og tjenester vil tilpasse seg markedsaktørenes behov, og at dette ville føre til en økonomisk vekst.
  • Smith legger også vekt på menneskets evne til å føle sympati. Han mener vi har evnen til å vurdere egne og andres handlinger som en «upartisk tilskuer».

 

Egeninteresse knyttet til etikk

  • Dydsetikk – man er det man gjør.
    • Egeninteressen kan svekke vår moralske dyd og gjøre oss til moralsk tvilsomme personer. Motsatt vei kan gode handlinger gjøre oss til gode mennesker.
  • Konsekvens/nytteetikk – handlingen vurderes ut ifra dens konsekvens.
    • Kan man avise problemet ved å vie til at egeninteressen fører til gode ting?
  • Sinnelagsetikken (Immanuel Kant) – handlingens motiv.
    • Er motivet dårlig, er handlingen dårlig. Følger du en gammel dame over gaten for å imponere en jente er handlingen dårlig. Men ut ifra nytteetikken som ser på konsekvensen av handlingen, så var det en god ting å følge dame over veien.

 

  • Universaliseringsprinsippet – hva hvis alle hadde gjort som meg?
    • «Den loven vi tenker oss ligger til grunn for en handling, måtte vi ønske skulle ligge til grunn for alle tilsvarende handlinger».
  • Humanitetsformuleringen
    • ”Du skal aldri behandle deg selv eller andre bare som et middel, men alltid også som et mål i seg selv.”

 

De 9 løsningene på egeninteressens problem

 

Flere store tenkere har kommet med definisjoner og teorier som skal gi et svar på egeninteressens problem. Altså løse problemet med å gi en klar teori på hva det er, hvorfor det skjer og nytten av dette.

 

1.Profittsøken som et religiøst kall

  • Profittsøken er et religiøst kall, ikke egeninteresse.
  • Økonomisk virksomhet springer ikke bare ut av egeninteressen men som et kall fra Gud. Man skulle prise Gud ved å få det beste ut av livet og sine evner. Mange hevder at vi har en etisk forpliktelse til å få det beste ut av våre egne liv. Men dettes skulle ikke føre til grådighet, fordi det var viktig og fokusere på sparing og reinvestering.
  • Arbeidere er «guds arbeidere», de skal skape produkter, og profitten er guds belønning for at arbeiderne har levert gode varer.
  • Denne profitten skal reinvesteres for igjen å kunne lage bedre varer og produkter i guds navn.
  • Et eksempel på en folkegruppe som fulgte dette religiøse kallet var Haugianerne på 1800-tallet i Norge. De drev flere ulike virksomheter med denne tankegangen.
  • Max Weber mente at den asketiske protestantismen preget utviklingen av kapitalismen. Kapitalismen er drevet frem av idealer og nøkternhet og sparsommelighet og fravær av grådighet. Han mente at samfunn som var preget av grådighet og ødsling, ikke kom seg inni en kapitalistisk vekstdynamikk men kontinuerlig reinvestering av profitten. Weber mener at grådigheten (egeninteressen) blant menneskene er ødeleggende, ved at den hindrer fremveksten av borgerlige kapitalistiske samfunn, det er i den protestantiske nøysomheten at kilden til økonomisk utvikling ligger. Dette vil si at det er nøysomheten som driver utviklingen i samfunnet, og ikke egeninteressen.
  • Med andre ord mener Weber at samfunn som er preget av grådighet ikke ville få en borgerlig kapitalistisk utvikling med økonomisk vekst.
  • «Økonomisk vekst kommer av fraværet av grådighet og vilje til reinvestering». Dette var en motsetning til Adam Smith som mente at nettopp dette var en av de viktigste faktorene til vekst. Selv med en slik tankegang skilte Adam Smith mellom «selfishness» og «selfinterest», ekstrem grådighet var selvfølgelig negativt.
  • The Economist: «Overdreven risiko og profitt i bank og finans kunne forgifte kapitalismen og ødelegge økonomien».
  • Hvorfor en løsning på problemet? Fordi det er nøysomhet, og ikke egeninteresse som driver utviklingen, og dermed blir man ikke korrumpert av egeninteressen.

 

2.Ulike moral- og verdisfærer

  • Adam Smith: Mennesker er preget av sympati, men som økonomiske aktører i markedet, er vi preget av egeninteresse.
  • Økonomisk vekst kommer av fraværet av grådighet og vilje til reinvestering». Dette var en motsetning til Adam Smith som mente at nettopp dette var en av de viktigste faktorene til vekst. Selv med en slik tankegang skilte Adam Smith mellom «selfishness» og «selfinterest», ekstrem grådighet var selvfølgelig negativt.
  • Mange mener at en egennyttig markedsaktør og en moralsk borger, eksisterer i en og samme person. Problemet med dette er at en kan bli stilt overfor moralske utfordringer i markedet, noe som gjør at denne oppdelingen ikke er særlig fruktbar. Det er også tvilsomhet for at det er mulig å skille så sterkt mellom jobb og fritid, marked og moral. Noe annet som er viktig å tenke på, er at våre handlinger vil prege oss som moralske personer.
  • Weber snakker om en intern og ekstern etikk.
  • Interne relasjoner er familie, venner, «stammer» og generelt nære relasjoner i livet vårt. Disse relasjonene er dominert av tradisjoner og normer, og mindre instrumental rasjonalitet (formålsrasjonalitet).
  • Eksterne relasjoner er alle de andre relasjoner, altså mennesker utenfor «stammen», mennesker vi ikke kjenner, osv. Disse eksterne relasjonene kan man ha to typer forhold til: 1. Uregulert adfærd (uvenner, motstandere i strid, osv, krig) og 2. Profittmotivert forhold (handelsrelasjoner, kunder, osv). Dette kan igjen ses på gjennom «stammen»: hadde man en fiende-stamme førte dette til uregulert adfærd, mens hvis man drev handel med en annen stamme var dette profittmotiverte forhold.
  • Vi mennesker ønsker å skille mellom interne og eksterne relasjoner. Vi vil f. eks ikke gjøre store handler med nære venner. Du kan selge noe for mye mer enn den er verdt til en fremmed (er dårlig kjøp), men du vil ikke gjøre dette med en nær venn grunnet dens plass i dine interne relasjoner. Dette er et eksempel på hvordan vi naturlig vil skille de to sfærene.
  • Weber sin teori om interne- og eksterne sfærer er en slags moderniseringsteori. Markedstankegangen og den profittmotiverte formålstankegangen så å si erobrer/koloniserer både de interne og de eksterne relasjonene (hva dette betyr er løsning nummer 3).

 

3.Handel og markeder som en frigjørende og siviliserende kraft -> demokratisk kapitalisme

  • Weber sin teori om interne- og eksterne sfærer er en slags moderniseringsteori. Markedstankegangen og den profittmotiverte formålstankegangen så å si erobrer/koloniserer både de interne og de eksterne relasjonene.
  • Ser man på de interne relasjonene kan dette være med på å frigjøre mennesker fra tradisjoner, normer, osv. Som et eksempel kan utbredelse av markedet i U-land være med på å fjerne tradisjoner og normer som kjønnsdiskriminering, undertrykkelse, osv.
  • I undertrykkede land vil en utbredelse av markedet føre til frigjøring. Noen mener det også vil føre til korrumpering.
  • I forhold til de eksterne relasjonene vil markedet føre til en sivilisering av relasjonene med de eksterne. Eksterne relasjoner som «fiender» vil heller bli handelsobjekter, og det nye forholdet vil komme begge parter til gode. Med dette kommer uttrykket «handel fører til fred» av Charles Montesquieu.
  • Et eksempel som bygger på disse momentene er religionskrigene i Europa på 1500- og 1600-tallet. Under disse krigene opererte tenkere med to måter for mennesker å handle på. Dette var 1. gjennom «følelser og pasjoner», og 2. fornuften. Fornuften sin kontrollerende kraft førte ikke til handling, mens pasjonene og følelser førte til handling, dette var tilfellet under religionskrigene og årsaken til grusomheter.
  • Tanken om at egeninteressen, som hadde sitt utspring i pasjoner og følelser, var bra, bidro til å dempe de store konfliktene. Egeninteressen ble som en mellomting til fornuft og følelser.
  • Tanken var at egeninteressen var en kjølig og kalkulerende kraft bak menneskelig handling, og dette førte til en forutsigbarhet for å kunne se hvordan mennesker ville handle. Dette gjelder også i dagens samfunn.
  • Krigene mellom England og Frankrike stoppet opp da nasjonene begynte å drive handel med hverandre. EU er et eksempel på en slik organisasjon der hovedformålet er å fremme handel mellom medlemslandene.
  • Egeninteressen går hånd i hånd med utvikling. Dette var en årsak til utviklingen av demokratisk kapitalisme, og den utviklingen vi kjenner i dag. De landene som ikke førte denne typen egeninteresse i markedet, som f. eks Sovjetunionen med planøkonomien, skapte heller en maktsentralisering som hemmet utvikling.
  • Med dette utgangspunktet vil flere avise at det finnes noe egeninteressens problem.
  • Kapitalisme og markedsøkonomien kan med andre ord forårsake utviklingen av demokrati og rettsstatsprinsipper. Mange hevder at økonomisk frihet er en forutsetning for demokrati og politisk frihet. Poenget er at ulike former for plan – og kommandoøkonomi vil føre til en for sterk maktkonsentrasjon, som vil undergrave de liberale samfunn. Dette vil si at markedet og egeninteressen også kan ha positive konsekvenser langt utover økonomisk vekst, som å oppheve undertrykking, bidra til fred, demokrati og menneskerettigheter.

 

4.Egeninteresse er ikke egoisme

  • Noen snakker om mild og opplyst egeninteresse, og dette er dermed ikke det samme som at egeninteresse består av egoisme eller grådighet. Smith mente nok dette, når han aksepterte «self-interest» men ikke «selfishness».
  • Egeninteresse og egoisme er to forskjellige ting.
  • Egeninteressen er et uttrykk for fri vilje, da forklarer den alt, samtidig som ingenting. Vi har alle fri vilje, og handler ut ifra dette, da er jo alt vi gjør egeninteresse!
  • Det er graden av og/eller retningen på egeninteressen som eventuelt er moralsk klanderverdig.
  • Spørsmålet er altså om en kan avfeie egeninteressens problem ved å hevde at egeninteressen ikke er umoralsk, men bare amoralsk.
  • David Hume: «egeninteressens milde røst», med dette skiller han egeninteressen fra grådighet.
  • Markedsoperasjoner er moralsk nøytrale (egeninteressen er forventet), «alle er med på spillet og man vet hva man går inn i». Man kan ikke klage på en konkurrents handlinger ettersom dette er et spill man er med på, det kan sammenlignes med et sjakkbrett. Motstandere kan plutselig gjøre uventede trekk som setter deg ut av spill, det betyr ikke at en er moralsk tvilsom, for du var med på spillet og visste at noe slikt kunne skje.
  • Markedet er en praktisk samhandling mellom mennesker, hver aktør handler ut ifra sin egen informasjon, det er dette som gjør de store forskjellene ettersom aktørene sitter med forskjellig mengde og kvalitativ informasjon.
  • Heller ikke alle uttrykk for egeninteresse er tvilsomme, f. eks bonden som ønsker å dyrke mat for å brødfø sin familie, er dette ønsket og hans arbeid en tvilsom handling?
  • Selv om man handler moralsk tvilsomt betyr ikke det at man er det som person, dette er en motsetning til Aristoteles sin dydsetikk, «man er det man gjør». Vi har en interesse av å opptre moralsk, i tilfellet er motsetningen mellom moral og egeninteresse feilslått.

 

5.Konsekvenser, nyttetikk og utilitarisme

  • Legger vekt på konsekvensen av handlingene, noe som kalles for utilitarisme. Dette kalles også for konsekvensetikk og nytteetikk.
  • Det gikk ut på at man skulle frigjøre seg fra kirken og andre makteliters tradisjoner og normer, bl.a. ved å finne rasjonelle og objektive kriterier for reformer for å gjøre samfunnet bedre.
  • Utilitarisme: dette går ut på at en handling er moralsk god hvis den skaper best nytte for flest mulig mennesker. Det betyr at det ikke dreier seg om den enkeltes nytte, men størst mulig nytte for alle berørte.
  • Det kan også være at dette går motsatt vei og strider mot vår rettferdighetsfølelse og moralske intuisjon. Dette oppstår for eksempel om noen mener at å unnlate å helbrede alvorlig syke, innføre dødsstraff og svekke rettssikkerhetsgarantiene, for i stedet å bruke pengene på de trengende. Så det de mener, er at i stedet for å bruke pengene på fengselsopphold for noen, er det mer riktig å bruke pengene på trengende folk.
  • En løsning på dette, er også kalt: regelutilitarisme. Dette går ut på at man i stedet for å vurdere hver enkelt handling og sak ut ifra dens konsekvens, lager man regler for hvordan saker skal håndteres, også er det disse reglene nytte og konsekvenser skal vurderes ut i fra. Regelutilitarisme fører ofte til at en inkluderer, andre etiske prinsipper. Noen ser likheter med Kants prinsipp om at en må ønske at loven som ligger til grunn for handlingen, skal ligge til grunn for alle tilsvarende handlinger. Poenget er at det er regelen som underkastet en konsekvensvurdering, ikke handlingen.
  • Systemutilitarisme: markedssystemet ga mer nytte enn andre typer systemer, som f. eks planøkonomien. En vurderer altså ikke hver enkelt handling i markedsøkonomien, men konsekvensene av systemet som helhet.
  • Selve begrepet utilitarisme er vanskelig, for er en nytte for deg den samme nytten for noen andre?
  • Mye tyder på at Smith baserer seg på en form for systemutilitarisme. Han var motstander av veileder for hvordan enkeltpersoner skulle handle etisk. Men samtidig mente han at markedsøkonomien og andre standpunkter med den nytten det har for fellesskapet, altså en systemutilitarisme.
    • Det er moralsk tvilsomme handlinger fra enkeltmennesker som generer nytte på gruppenivå
  • Vi aksepterer moralsk tvilsomme handlinger, fordi konsekvensene er gode. Eksempel på dette er at vi aksepterer at en kapitalistisk markedsøkonomi er drevet av en moralsk tvilsom egeninteresse, fordi den gir oss økonomisk vekst og velferd, politisk frihet og muligheter til å realisere våre liv.
  • I markedet og i den økonomiske konkurransen, har alle, eller de fleste, en (relativ lik) sjanse, fordi reglene er like. Dette bringer oss inn på begrepet fairness, eller rimelighet.

 

6.Rettferdighet som rimelighet 

  • Reglene er like for alle, alle har de samme mulighetene i markedet, og den samme sjansen for å lykkes. I markedet er det derfor viktig med rimelighet og rettferdighet. Man kan for eksempel se på aksjer, dersom aksjekursen styres av andre ting, som mektige aktører kan påvirke, eller kan få informasjon om, så er det ulike forutsetninger for investorene, da er det ikke rimelig, eller fair. Dersom markedet og konkurransen fungerer rimelig, reduseres egeninteressens problem.
  • Meningen her er ikke at resultatet skal ansees som rettferdig, men at forutsetningene for prosessen som leder til resultatet er rimelig.
  • John Rawls er den viktigste bidragsyteren til temaet rimelighet og rettferdighet.
    • A Theory of Justice: utgangspunktet er at det som er rettferdig, er det alle vil akseptere og være enige om, ut i fra en nøytral og rimelig posisjon.
    • Vil at vi skal forestille oss et slør, slik at når vi velger prinsipper for rettferdighet, som for eksempel type samfunn, så kjenner vi ikke våre egenskaper som kjønn, rase, klasse, ferdigheter, utseende osv. Dette betyr at vi skal styres ut ifra våre egne interesserer som våre egenskaper genererer.
    • Rawls teori er relevant for egeninteressens problem på flere måter. For det første som en legitimering av egeninteressen. Den pekuniære (pengemessige) egeninteressen er drevet av et ønske om å tjene mer penger enn andre, som vil si at man har en interesse av å skape ulikhet, til egen fordel. Dette legitimeres hvis ulikheten også løfter de som er på bunn. Det har koblinger til utilitarisme, at egeninteressen har moralsk verdi fordi den skaper nytte. Samtidig moderniseres egeninteressens problem ved å vise til rimelighet eller rettferdighet. Altså kan man si at systemet ikke er urettferdig om noen kommer dårlig ut, fordi de ville ha valgt det same systemet bak uvitenhetens slør. Med andre ord opphører egeninteressens problem, fordi alle bak uvitenhetens slør ville valgt et økonomisk system basert på egeninteressen.
  • Hva ville mennesker valgt som prinsipper for et system?
  1. Alle skal ha de samme politiske og liberale rettighetene (frihetsprinsippet).
  2. Sosiale økonomiske ulikheter skal knyttes til posisjoner i samfunnet, posisjonene er åpne for alle, altså alle har like muligheter for hvor de skal være i samfunnet (sjanselikhet).
  3. Forskjellsprinsippet à Det systemet vi har skal sørge for at de som er på bunnen i samfunnet skal komme opp.
  • Opptrer markedsøkonomien som de tre punktene ovenfor er dette bedre enn de negative konsekvensene ved egeninteressen.
  • Selv om egeninteressen drar med seg problemer, ville de fleste til syvende og sist valgt dette systemet.

 

7.Markedet som et underordnet middel, Jürgen Habermas

Jürgen Habermas vektlegger hvordan holdninger og moral utvikles gjennom kommunikasjon i det sivile samfunn. Det var viktig at det sivile samfunn utvikles uavhengig av stat og marked for å sikre fri meningsdannelse. Habermas er en forsvarer av det han oppfatter som fremskritt, frigjørelsen fornuften og likheten og mener moderniseringen i vesten skyldes at vi har skilt ulike rasjonaliseringsprosesser fra hverandre.

  • Det sivile samfunnet er bygget opp av systemer og livsverdener.
  • Livsverdenene er et system der man kommuniserer og dermed utvikler normer, meninger og moral. Dette knyttes til skjønnhet, godhet, sannhet, osv.
  • Ved moderniseringen av den vestlige verden skilte man ut to systemer fra livsverdenene basert på formålsrasjonalitet, administrasjon og økonomi.

 

Screen Shot 2016-09-07 at 17.51.52

  • Makt og profitt, altså egeninteresse, er underlagt livsverdenen, altså den moralske sfæren.
  • Egeninteressen er dermed et middel der moralen er overordnet.
  • Habermas kritikk mot av det moderne samfunn er at dette har blitt snudd på hodet. At administrasjon og økonomi har underlagt seg livsverdenen, og dermed den moralske sfæren. Livsverdenen retter seg dermed etter egeninteressen. Et eksempel på dette er utbyggingen av en opera, blir dette bygget grunnet skjønnhet og kultur, eller fordi noen skal tjene penger på det? Dette vil si at markedsmekanismen og den byråkratiske logikk trenger seg på i flere områder av samfunnet, og fortrenger andre verdier.
  • Oppsummert sier denne løsningen at markedet og egeninteressen er et middel for å oppnå et gode, og dette er underlagt moralen. Altså vil moralen uansett ha en større plass enn egeninteressen når handlinger blir vurdert. Men i det moderne samfunnet har formålsrasjonaliteten tatt overhånd på livsverdenene og moral. Et eksempel på dette er samfunnsvitenskapen. Den skulle være kjernen i det sivile samfunn, men har nå blitt inntrengt av en rasjonell- og nyttemaksimerende aktør, hele modellen er endret.
  • Dersom Habermas har rett snakker vi ikke om egeninteressens problem, men egeninteressens tragedie.

 

8.Politikk og statlige reguleringer

  • Habermas kritiserer det moderne samfunn for at hardheten til egeninteressen underlegger seg de myke sidene til moralen.
  • En annen teori sier at egeninteressen isteden er underlagt politikken og makten, og er dermed et middel for fellesskapet.
  • Markedet tjener som et middel for samfunnets beste ved å skape velferd, økonomisk vekst, kultur, osv. Staten sørger for at «private laster blir til offentlige dyder». For eksempel den institusjonelle og fysiske infrastrukturen som er med på å forme næringslivet. Det er viktig at handlinger som kommer ut av egeninteressen, kommer felleskapet til gode.
  • Egeninteressen underlagt staten kommer til syne med lover, rettsvesen, allokering av ressurser, osv. Det er staten som er overdommer, og sikrer at moralsk tvilsomme handlinger kommer fellesskapet til gode, og ikke gjør skade, da griper den inn, f. eks alkoholreguleringer, forby narkotika, osv.

Her stoler ikke staten på et en uregulert tilpasning av tilbud og etterspørsel vil føre til fellesskapets beste. Det er staten som er overdommer, og sikrer at moralsk tvilsomme handlinger kommer fellesskapet til gode, og ikke gjør skade.

  • Markedet og egeninteressen er tjener, ikke herre (John Maynard Keynes).
  • Det er altså samfunnet, det politiske og demokratiske samfunnet som bestemmer hvordan og når markedet og egeninteressen skal få virke, slik at det tjener fellesskapet best.
  • Om alle hadde fulgt egeninteressen her, ville fellesressursene bli ødelagt. Dette kunne for eksempel resultert i overfiske, nedhugging av regnskog og miljøkrisen. Mange mener derfor at det er gode grunner for at staten må gripe inn med lover og regler.

 

  • Habermas mente at markedet hadde blitt herre, dette viser det motsatte. Slik opphører noe av egeninteressens problem, som at det ikke er sammenheng mellom intensjon og resultat, og det er mindre vanskelig å tenke seg en moralsk utvikling.

 

9.Bedriftens samfunnsansvar (CSR)

  • HMS – helse, miljø og sikkerhet
  • Bedriftene engasjerer seg i samfunnsansvar for å begrense problemene knyttet til egeninteresse.
  • I USA er det mye mer vanlig med veldedighet og donasjoner enn i Europa. (filantropi)
    • Mange europere vil si at det ikke handler om hva du bruker overskuddet til, men hvordan du driver bedriften.
  • Bedriftene skal dreie seg om større ting enn bare å tjene penger, de skal sørge for at «stakeholders» (de som blir berørt av virksomheten – ansatte, kunder, eiere, leverandører, lokal og storsamfunn) og samfunnet drar nytte av dem.
  • En mild og opplyst egeninteresse måtte innebære gode miljøstandarder, gode arbeidsforhold og gode relasjoner til lokalmiljøet hvor bedriften opererer.
  • Bedriftene er opptatte av intern identitetsbygging og å skape en identitet som de ansatte trives med, og som er attraktivt for å tiltrekke seg arbeidstakere.
  • Bedriftene ønsker å skape et arbeidsmiljø som ikke er preget av et nærsynt profittjag, men heller noe som kan forløse og realisere evnene og kreativiteten til de ansatte.
  • Utviklingen henger sammen med at bedriftene er mer kunnskapsintensive, men i like stor grad er det nødvendig for å tiltrekke seg attraktive medarbeidere.
  • Dette er et delsvar på problemet, egeninteressen i markedet korrumperer ikke, snarere tvert imot. Kritikken er at dette legitimerer og tildekker de økonomiske og politiske ulikhetene kapitalismen drar med seg.
  • Bedriftene bruker CRS som en måte å redusere problemene knyttet til fokuset på lønnsomhet og egeninteressen.
  • Strategisk CSR
    • Merkevare og marketing
    • Identitetsskapende og integrerende på arbeidsplassen
    • Påvirke myndigheter – del av politisk økonomi
    • Følge ulike standarder

 

Disse ni svarene til løsninger på egeninteressen problem er representative. Egeninteressens problem i vår sammenheng dreier seg om de problemene og utfordringene som følger økonomien og at næringslivet baserer seg på egeninteressen som drivkraft. For det første er det ikke noe sammenheng mellom intensjon og resultat, som er tilfelle for teorien om den usynlige hånd. Dette gjør det vanskelig å se for seg en moralsk utvikling. Et annet problem er at egeninteressen kan virke korrumperende, slik at den glir over til grådighet og egoisme.

 

Bedriften sammendrag

Tilbake til emner