Del 2 – Bedriften og de tre industrielle revolusjonene

 

Kunnskapsmål

Kjennskap til de tre industrielle revolusjonene og forskjellene mellom dem.

Forståelse for hvorfor revolusjonene kom.

Kunnskap om bedriftenes utvikling og rolle under revolusjonene.


Definisjon

Industriell revolusjon
En sverm av radikale innovasjoner som endrer spillereglene i økonomien (en grunnleggende ny måte å gjøre ting på)

Den første industrielle revolusjon

Før 1. Industrielle revolusjon

  • Fram mot midten av 1700-tallet var forretningslivet bygget på personlige relasjoner og kontakter.
  • Bedriftene var ofte organisert som familie- og slektsforetak, hvor eieren var lederen. Det var paternalistiske systemer (farsfiguren). Laugene (foreninger av arbeidere) var viktige, særlig for håndverkere.
  • Det var streng disiplin for de ansatte.

Drivkrefter bak 1. Industrielle revolusjon

  • Endringer i organisasjonsformer for bedriftene.
  • Politisk samling og stabilitet, samt intern fred fra 1600-tallet. Flere land ble demokratiske.
  • Handelsøkonomiske tiltak som oppbygningen av det britiske imperiet gjennom Navigasjonsaktene.
  • Revolusjonen i landbruket, med økende produksjon og handel med landbruksprodukter.
  • Økt tilgang på mat bedre helseforhold befolkningsvekst Stimulerte til økonomisk vekst.
  • Større tilgang på råvarer, energi, kapital og arbeidskraft. 

Det utvikles en markedsøkonomi framfor selvbergingsøkonomien (naturhushold -> markeder)

  • Tidligere produserte man varer for eget- eller lokalsamfunnets forbruk. Nå gjorde fabrikker det mulig å ekspandere markedet til mennesker også utenfor de nære grensene. Det ble behov for handel og markeder.
  • Arbeidere gikk over fra landbruket til industrien. F. eks bønder i England på 1600-tallet som flyttet til industribyer som Liverpool fordi jorda de leide ble omgjort til handelslandbruk.

Den 1. Industrielle revolusjonen (1770– ca. 1870)

  • Vokste fram i England på midten av 1700-tallet, spredde seg deretter til land som Belgia, Frankrike, Tyskland og USA på 1800-tallet.
  • I Norge kom den i siste halvdel av 1800-tallet (det store hamskiftet), selv om man så «industrielle lommer» i Norge også før dette, f. eks ved Akerselva.
  • Bruddet på 1800-tallets industritradisjoner i Norge markeres i 1905 ved at Hydro finansieres av utenlandsk kapital.
  • Utviklingen i 1. IR kan beskrives som «gjensidig innovasjonsdynamikk», der innovasjon i f. eks veving førte til mangel på garn, noe som igjen første til innovasjon i spinning.
  • Man fikk stadig økende etterspørsel og produksjon på hjemmemarkedene. Fabrikker ble bygget og man fikk et industrisamfunn.
  • Mer effektiv og billig produksjon førte til at alminnelige mennesker kunne kjøpe bedre produkter, f. eks bedriften Wedgewood som solgte keramikkprodukter.
  • Etter hvert stimulerte også eksportmarkedene til vekst.
  • Storbritannia betegnes som «Workshop of the world», grunnet deres ledende rolle som eksportør av industrivarer.
  • Det er en storhetstid for småbedrifter i Storbritannia, med et sterkt innovativt miljø.
  • Eiere, som ofte kom fra håndverkermiljøer er som regel også lederne i bedriftene.
  • Kapital ble som oftest reist gjennom egen sparing eller via familie- og slekts nettverk.

Hvorfor Storbritannia?

  • Landet i sentrum for europeisk-atlantisk markedsøkonomi i sterk utvikling.
  • Økt politisk stabilitet.
  • Nye lover og regler, f. eks innføringen av parlamentarismen i 1688.
  • Utbygging av kommunikasjonsveier.
  • God tilgang på energi, råvarer og arbeidskraft.
  • God utnyttelse av ressurser (kullminer og jerngruver lå ofte like ved hverandre).
  • Det britiske imperiet, de fikk f. eks ull fra hjemmemarkedet og silke og bomull fra imperiet.
  • Mekanisering av tekstilindustrien og annen produksjon fra 1760-tallet. F. eks «Spinning Jenny», spinnemaskinen som mangedoblet tilgangen på garn, dette gjorde igjen at man utviklet mer effektive vevemaskiner.
  • Fremveksten av fabrikkdrift, innovasjonen skjedde i storskala.
  • Utviklingen av dampmaskinen av James Watt i 1785. Var originalt ment til å pumpe ut vann fra gruvene, men fikk etter hvert bruk som å drive andre maskiner. Dampmaskinen førte til en stor fart på overgangen fra håndverksproduksjon til mekanisk produksjon. Dampmaskinen ble senere også brukt til jernbanedrift og skipsfart.    

Konsekvenser av den 1.industrielle revolusjonen

  • Økt økonomisk vekst. Rundt 1850-tallet produserte Storbritannia 8 ganger så mye jern, 5 ganger så mye kull og 6 ganger så mye tekstiler som de hadde gjort 50 år tidligere.
  • Fabrikker var nå bedrifter, hvor eieren var lederen. Kapitaler (eieren) fikk overskuddet, og arbeiderne fikk lønn. Klagde man på lønn/arbeidsforhold, fikk man sparken.
  • Urbanisering og regional spesialisering, dette kan ses på som både en bakgrunn for og følge av 1. IR (1600-tallet, bøndene som flyttet til de store industribyene).
  • Utbygging av kommunikasjon/infrastruktur, særlig jernbane etter 1830, dette bidro til at man kunne selge varene sine lenger unna.
  • Sosiale konsekvenser, store endringer i leveforhold og inntektsfordeling. Det vokste fram et handels- og industriborgerskap og en arbeiderklasse. Første halvdel av 1800-tallet var leveforhold for industriarbeidere svært dårlige, grunnet lange arbeidsdager, barnearbeid, ingen sosial sikkerhet, dårlige boforhold, forurensing og lave lønninger.
  • Biotisk utveksling – bevegelse av plante- og dyrearter mellom kontinentene. Poteten kommer til Europa fra Amerika. Hesten kommer tilbake til Amerika. 
  • Allmenningens tragedie – uhemmede og uregulerte utnyttelse av naturressurser uten eiendomsrett (som industrialiseringen medførte). Eksempler er masseslakting av bøffelen og overfiske i verdenshavet
  • Fremmedgjøring. Karl Marx mente at fabrikkarbeidet under 1. IR fremmedgjorde arbeiderne fra produktene de laget. Adam Smith mente at denne typen arbeid (spesialisering, samlebåndet) var årsaken til den effektive produksjonen.
  • England ble verdens ledende økonomiske makt. Landet brukte mye penger på militæret som førte til at de ble den største militærmakten i verden. Dette gjorde at mange andre land fikk øynene opp for industrialisering.
  • England hadde enorme kolonier i hele verden, som gjorde at de hadde stor tilgang på råvarer.

Bedriftsmessige endringer

Jordbrukssamfunn1. Industrielle revolusjon
Forlagssystem der en kjøpmann kjøpte hjemmeproduserte varer.Kjøpmennene/eierne av kapital samlet håndverkerne/arbeiderne under samme tak i fabrikken --> fragmentering og spesialisering.
Leverandører avhengig av kjøpmann.Fortsatt små flate bedrifter med liten toppledelse.
Vanskelig for kjøpmann å kontrollere leveranser (kvalitet, pris, tid).Kapitaleierne ledet arbeidet til lønnsarbeiderne og fikk profitten.
Få, små bedrifter, eier = lederSalg av varer på markeder.
Personlige bånd til bedriftseier/kjøpmann


Den andre industrielle revolusjonen (1870-1970)
  • Kom av en omforming av den industrielle sektoren på 1870-tallet, særlig i USA, Tyskland, Japan, og etter hvert flere land.
  • Englands industrielle revolusjon, altså bærekraftig økonomisk vekst gjorde inntrykk på andre land og spredte seg.
  • Det ble tatt i bruk nye råvarer og energiformer, og produksjonen ble mer vitenskapsbasert.
  • Damp og kull (1. IR) Eksplosjonsmotorer drevet av petroleum i 2. IR.
  • Utbygging av elektrisk kraft.
  • Storbedriften vokste fram, særlig i USA.
  • Økonomien som i stor grad hadde blitt regulert gjennom Adam Smith sin «usynlige hånd» (frikonkurranse mellom mange bedrifter), ble erstattet av Alfred Chandlers «synlige hånd». Dvs. at økonomien i større grad ble styrt av bedriftenes egne interesser, istedenfor at markedskreftene fikk operere fritt. Dette lignet mye på merkantilismen på 1600- og 1700- tallet der selskaper fikk rettigheter av staten til å drive monopol.
  • Bedriftene ble organisert som byråkratier med en sentralledelse, men også med selvstendige enheter tilknyttet. Eiere og ledere var nå ikke lenger alltid samme person. I General Motors var f. eks Alfred Sloan CEO, ikke eier.
  • De store bedriftene fant man særlig innenfor næringer som olje, elektrisitet, metaller, maskiner, kjemisk industri, matevareproduksjon og transport.
  • I bilindustrien fant man kjempene General Motors, Ford og Chrysler. I elektrisitet fant man blant annet General Electric og Westinghouse. I metall fant man US. Steel. 
  • Henry Ford og T-Forden er et eksempel på hvordan introduksjonen av samlebåndet, og med den, effektiv spesialisering, gjorde produksjonen så effektiv at prisene kunne reduseres så mye at alminnelige borgere fikk råd til bil. 
  • Jernbaneselskaper var innenfor den næringen som var viktigst i USA. Utbyggingen av jernbaner i USA krevde enorme mengder kapital og arbeid. Noen selskaper hadde mer en 100.000 ansatte.
  • Det ble bygget toglinjer i hele verden, skipene ble raske og bedre til å frakte varer. Ny og bedre kommunikasjons midler.
  • I forbindelse med dette kom aksjeselskapet (loven fra Storbritannia i 1862 om at selskaper kan drives med «begrenset ansvar»), en ekstremt effektiv form for finansiering, eierne og lederne ble ikke lenger de samme. Gjennom «limited liability» (begrenset ansvar) var aksjonærene nå ikke lenger ansvarlig for kapital annen enn den de hadde skutt inn i selskapet. Dette gjorde det lettere å skaffe store mengder kapital, og bedriftene ble mer villig til risiko. Aksjeeierne har innflytelse gjennom generalforsamling og i styrene, men ikke nødvendigvis i den daglige driften av selskapet.
  • Grunnet større muligheter for utdanning og flere rettigheter for arbeiderne ble arbeidskårene dramatisk endret fra de 1. til den 2. industrielle revolusjon. Henry Ford kunne f. eks lønne arbeiderne sine bedre grunnet den effektive produksjonen. Arbeiderne fikk større rettigheter gjennom «labor unions», som ble viktige gjennom 2. IR. Arbeidsforeningene hadde blant annet store oppgjør med giganten US. Steel.

Integrasjon og karteller

  • Bedriftene ble veldig store under 2. IR grunnet integrasjon, dvs. oppkjøp eller enighet om sammenslåing (mergers and acquisisions). Med store bedrifter kom «stordriftsfordeler» som masseproduksjon (lave enhetskostnader).   
  • Integrasjon var enten horisontal eller vertikal.
    • Horisontal: Bedrifter på samme nivå i produksjons- og distribusjonskjeden ble slått sammen til ett selskap, f. eks ved at mange små detaljister slo seg sammen til en stor kjede. Eksempel på dette er General Motors og Standard Oil. I Norge har vi blant annet Statoil og Elkem. 
    • Vertikal: Sammenslutning av bedrifter som opererte bakover eller framover i produksjons- og distribusjonskjeden, f. eks ved at en produksjonsbedrift kjøpte opp sine råvareleverandører, eller skaffet seg egne salgsapparater for sine produkter. Et eksempel på dette er Ford som eide de fleste ledd i produksjonen. Et annet er bensinstasjonene som solgte bensinen til Standard Oil. 
  • Karteller: Noen bedrifter dannet også karteller. Dette var f. eks avtaler bedrifter hadde seg imellom om hva slags priser som skulle tas, og hvor man fikk lov til å selge produkter, altså avtaler mellom selvstendige bedrifter.
  • Integrasjon og karteller var begge metoder bedriftene brukte for å frigjøre seg fra markedsøkonomien, og heller skaffe seg kontroll over markedet. Dette gjorde de for å oppnå mer stabile avsetnings- og lønnsomhetsforhold. Den usynlige hånd (Adam Smith) Den synlige hånd (Alfred Chandler).      
  • Den internasjonale økonomien i sterk utvikling, ofte kalt for «den første globaliseringsepoken». Det var mye handel mellom land og kontinenter, langt flere bedrifter opererte dermed internasjonalt.
  • Store folkeforflytninger, særlig fra Europa til USA, flere hundre tusen fra Norge.

Konsekvenser av den 2. industrielle revolusjonen

  • Nasjonale prosesser for industrialisering
  • Sterk politisk beskyttelse, hvor blant annet bankvesenet bidro til industrialisering for å få opp og frem egne nasjonale bedrifter
  • Kopierte først England, men etter hvert utviklet man egne komparative fortrinn(noe man gjør bedre enn andre), som for eksempel: 
    • Tyskland – kjemisk industri.
    • USA – mekanisk industri 
  • Store krav til kapitalinvestering 
  • Flere investorer slo seg sammen for å skape en bedrift (aksjeselskap)
  • Stordriftsordeling, hvor man har en bedrift man investerer masse penger i. Jo flere tekstiler man produserer, jo billigere blir hver enhet å produsere. Dette gjaldt spesielt for USA (big business). Vertikal og horisontal integrasjon, ikke lenger spesialisering.
  • Administrative hierarkier med profesjonelle ledere på alle nivåer
  • USA og Tyskland ble større enn England. Gikk forbi England som en økonomisk stormakt fordi de hadde nyere teknologi, større bedrifter og unngikk feilene England tidligere hadde gjort.

Ulike måter å tilrettelegge markedsøkonomien

  • I Storbritannia beholdt mindre, eierstyrte bedrifter i større grad sin innflytelse enn i USA. I Storbritannia var det en mindre overgang til aksjeselskapet og konserndannelse, sannsynligvis fordi de gamle selskapene sto sterkere i utgangspunktet. Dette kan være en faktor som gjorde at Storbritannia mistet sin ledende rolle til USA.
  • I USA ble aksjemarkedet den viktigste måten å skaffe kapital på.
  • I Tyskland og Frankrike ble spesielt de store bankene viktige bidragsytere for å fremme næringslivet for bedriftene.
  • I land som Russland gikk staten aktivt inn for å fremme næringslivet, dette fokuset på næringslivet var en viktig kilde til 2. IR.
  • I Japan var det «Zaibatsuer» som styrte de største selskapene, det vil si mafia-lignende strukturer der man hadde en stor bankdel og en stor industridel, og var familieeid.   
  • Selv om 2. IR var tiden for storbedriftens fremvekst (de slo ut all konkurranse), fortsatte det å eksistere små og mellom-store bedrifter, her som oftest med eier og leder som samme person. Vi sier derfor gjerne at det eksisterte et dualistisk system i næringslivet i mange land rundt 1920. Fordelen til små bedrifter er at de kan opptre mer fleksibelt i perioder med kriser og store endringer.

Fire dynamiske prosesser (to internasjonale og to nasjonale) som var viktige for 2 IR:

  • Internasjonal 1 – økt varebytte, store markeder og økonomisk vekst.
  • Internasjonal 2 – Internasjonal konkurranse, utveksling av erfaringer og kunnskaper.
  • Nasjonal 1 – Fremvekst av nye nasjonale markeder.
  • Nasjonal 2 – Fremveksten av nasjonale institusjoner som bygget opp om den nasjonale industrien.

Bedriftsmessige endringer

1. Industrielle revolusjon2. Industrielle revolusjon
Små, spesialiserte bedrifter med liten fortjeneste.«Big business», integrasjon, oligopolistisk og store bedrifter uten spesialisering.
Hard konkurranse, «den usynlige hånd»Bedrifter utkonkurrert gjennom «den synlige hånd»
Fabrikken = BedriftenAksjeselskap, med administrative hierarkier.
Entreprenørbedrifter, partnerbedrifter og familiebedrifter.Flere velutdannede arbeidere  Bedre arbeidsforhold.
Ufaglærte arbeidere med dårlige arbeidsforhold.

Den tredje industrielle revolusjonen (1970 ->)
  • Vekstkraften fra 2. IR stoppet opp mange steder grunnet to verdenskriger. Staten ble igjen mer aktiv i økonomien ved å legge til rette for næringslivet. Samtidig var grunnlaget tilbake for økonomisk vekst grunnet et gjenoppbygd Europa og økt levestandard. 
  • Andre land prøvde å ta igjen USA etter krigen, dermed økte konkurransen igjen. Det var ikke nok å kun organisere seg slik USA hadde gjort.
  • 3. IR kommer av en omorganisering av bedriftene og framveksten av ny teknologi og ny virksomhet, særlig innenfor informasjon- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Dette har påvirket bedriftene både innad og utad.
  • Byggesteinen for all framtidig IKT kom fra transistoren som ble oppfunnet av Bell Labs i 1947.
  • Man kan si at en liberaliseringsprosess og globalisering har bidratt til den tredje industrielle revolusjon.
  • Liberalisering og globalisering førte til mer internasjonal handel og konkurranse.
  • Man har fått en økt grad av spesialisering, oppsplitting i mindre enheter og mer bruk av underleverandører, kalt vertikal spesialisering. dvs. at store organisasjoner har flere separate avdelinger, kontorer eller enheter enn små, og at de har flere hierarkiske nivåer.
  • Hierarkiet innad i bedriftene har blitt flatere med mer kreative roller for arbeiderne.
  • Utviklingen er internasjonal, men særlig USA og Japan er de ledende nasjonene, og i de senere år også Kina. I USA har vi de store IKT-selskapene Microsoft, Apple, Google, Oracle og Cisco, mens i Japan har vi de produksjonsrevolusjonerende selskapene Sony, Panasonic og Toyota.
  • Ny teknologi gjør det mulig med mer effektiv kommunikasjon, produksjon og transport, noe som har hatt stor påvirkning på lokaliseringen av arbeidsplasser globalt. Man har nå f. eks store amerikanske IT-selskaper som har service-sentere i India (outsourcing).
  • Internett er en viktig faktor til fremveksten av 3. IR. Mange flere selskaper opererer og markedsfører via nettet. Dataindustrien har samtidig vist seg å være sårbar, noe som skaper store svingninger i økonomien (krise på slutten av 1900-tallet).
  • En annen faktor til utviklingen er samspillet mellom stat og bedrift, og den økende konkurransen i markedet. Særlig i USA spilte militær satsing og teknologiutvikling knyttet til den kalde krigen en viktig rolle i starten (mange nye innovasjoner).
  • I Japan har satsing på forbrukerelektronikk og bilproduksjon vært viktig. Billigprodukter dominerte i starten, men etter hvert fant man nye organisasjonsformer som sammen med dyktige arbeidere var med på å skape også kvalitet på produktene. Toyota er et eksempel på dette, bilene er ikke blant de dyreste og har en høy kvalitet, noe som har gitt dem en stor markedsandel.
  • Konseptene som «Just in time», «Lean production» og «total quality management» kommer fra Japan og oppsummerer fokuset på effektivitet, kvalitet og lønnsomhet.
  • Elektronikkselskapet RCA er et eksempel på et amerikansk selskap som ble slått ut av japanske grunnet deres overlegne organisering, Sony er et slikt japansk selskap.
  • Utviklingen i Asia generelt har vært med på å gjøre det globale konkurransemiljøet tøffere, noe som tvinger bedrifter i alle land til å gjennomføre omstillinger. 

The Old Business Model har blitt erstattet av The New Business Model (William Lazonick)

  • Den gamle modellen var preget av store, stabile bedrifter med langsiktige ansettelsesforhold. De skulle være innovative, og de ansatte – fellesskapet (stakeholders) skulle delta i skapelsesprosessen og gevinsten gjennom god lønn, tygg arbeidsplass og pensjon.
  • Den nye modellen er preget av dynamikk. Mange bedrifter opprettes og går konkurs, høyt utdannede flytter på seg mellom bedriftene, venturekapitalister (spesialister på å finansiere nye bedrifter) spiller en viktig rolle som eiere, ansatte er ofte medeiere. Silicon Valley 1950-60 tallet.

Konsekvenser av den 3. industrielle revolusjonen

  • Det var kraftigere konkurranse internasjonalt og mindre beskyttelse på hjemmemarkedet.
  • Omorganisering av bedriftene
    • Ny struktur og nye ledelsesmodeller
  • Vertikal spesialisering, man kuttet altså leddene i produksjonskjeden igjen.
  • ”Flatere” bedrifter som førte til større krav til omstilling og fleksibilitet
  • ”Demokratisering” av økonomien, hvor det ikke lenger var noen få store som bestemte.
  • Ikke lenger toppledere som fortalte hva som skulle gjøres. Man var mer avhengig av arbeiderne. De fikk større ansvar (mer kunnskapsintensivt).
  • Flytter produksjonen til et lavkostland (outsourcing).

Faktorer som har endret bedriften i 3. industrielle revolusjon

  • Eierkravene fra børsene.
  • Globalisering.
  • Framveksten av internasjonale verdikjeder.
  • Den japanske modellen Vertikal spesialisering
  • Utviklingen av IKT-sektoren i USA (som i utgangspunktet var preget av vertikal spesialisering).
  • Liberaliseringsbølge: friere internasjonal handel, omregulering av nasjonale bransjer for å fremme konkurranse og privatisering. F. eks Telenor som gikk fra nasjonal til internasjonal aktør.

Bedriftsmessige endringer

2. Industrielle revolusjon3. Industrielle revolusjon
Storforetak og konsern som dominerer markedet i oligopolistisk konkurranse.Anonymiserte børseiere legger premisser for bedriftene.
Vertikal og horisontal integrasjon, samt karteller. Mindre, mer spesialiserte og fleksible bedrifter (vertikal spesialisering) med flatere struktur.
Divisjonalisert form på selskaper, flere avdelinger i samme bedrift med mye administrasjon. Internasjonal arbeidsdeling med produksjon i lavkostland, og design og utvikling i de rike landene.
Amerikanisering av bedrifter (store hierarkier). Det er om å gjøre å bli størst for å sikre seg stordriftsfordeler. «Japanifisering» av bedrifter (flatere struktur med kommunikasjon mellom alle ledd).
Arbeidere fortalt hva de skulle gjøre, liten autonomi (selvstendighet). Samlebåndet til Henry Ford. Enkeltindividets kompetanse viktig, mer autonomi og kreativitet.

 

Bedriften sammendrag

Tilbake til emner