Del 4 – Bedriftenes samfunnsansvar

Kunnskapsmål
Kjennskap til ulike definisjoner og perspektiver på bedriftens samfunnsansvar.
Kunnskap om paternalisme og interessentansvar og bedriftenes samfunnsansvar.
Vite hvorfor bedriftenes samfunnsansvar/CSR ble mer aktuelt og etterspurt fra 1990-tallet.
Forstå hva som i pensum menes med samfunnsansvarets dilemma.

 

Definisjon

”Bedriftens samfunnsansvar omfatter de økonomiske, juridiske, etiske og filantropiske forventninger som samfunnet har på et gitt tidspunkt”.

Med bedriftens samfunnsansvar sikter man til hvordan bedriften opptrer i og ovenfor samfunnet. Dette dreier seg blant annet om hvilken standard de har på sin virksomhet når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

En kan si at CSR innebærer å ta ansvar utover det å skape økonomiske verdier for aksjonærene. Opphav i boken til Howard Bowens ”Social Responsibilites of The Businessman. Hvor vi har tre bunnlinjer også kalt for 3P:

  1. People
  2. Planet
  3. Profit

 

FNs Global Compacts – 10 prinsipper

I I-land er det så å si lovgitt at man må ha en viss form for CSR. I u-land derimot er det ikke samme lovgivning. FN opprettet derfor 10 prinsipper for multinasjonaleselskaper , slik at u-landene ikke blir grovt utnyttet av selskapene.       I Norge for eksempel krever loven at regnskapspliktige selskaper rapporterer om samfunnsansvar.

Om selskapene ikke opprettholder kravene til bedriftens samfunnsansvar kan de bli utstøtt av NGO (Non-governmental Organization), som medfører dårlig rennommé i resten av verden. Et eksempel på dette er Telenors barnearbeidere i Bangladesh, eller Nikes underleverandører i kina som hadde tilnærmet null HMS og hvor barnearbeid var utbredt.

Vanlige begrunnelser er derfor: 

  • Moral og etikk
  • Rennommé og merkevare
  • Legitimt (License to Operate)
  • Bærekraftighet
  • Hindre offentlige reguleringer

 

Begrunnelser for CSR:

  • Bedriften har så stor makt og innflytelse i samfunnet, at de pådrar seg et ansvar. Det kan enten være at store bedrifter har et særlig ansvar for å gå foran i sin bransje, til å utvikle bærekraftige praksiser og metoder, som i sin tur kan nedfelles i lovverket.
  • HMS arbeid gir gode arbeidsforhold for de ansatte. Dette bidrar til mindre skader, sykefravær og ulykker. Samt øker det trivsel og velvære hos medarbeiderne. I tillegg blir man mer attraktiv for nyutdannede, som gjør at folk får lyst til å jobbe hos den spesifikke bedriften. Likevel sier noen dette bare er god ledelse/markedsføring, ikke CSR.
  • David Vogel, Professor i Business Ethics, sier at bedrifter som er godt drevet, og dermed lønnsomme, også implementerer CSR. Da indikerer det at det er god ledelse som er avgjørende, ikke sammenhengen mellom lønnsomhet og CSR. Han mener likevel at CSR er lite avgjørende for lønnsomheten. Det er en hel rekke faktorer som påvirker lønnsomheten og CSR er blant de minst viktigste faktorene.
  • CSR bidrar til videreutvikling i u-land og skaper bærekraftige stater. Det medfører til en mer sammensatt verden og globaliseringen øker. Skaper masse arbeidsplasser og bedre arbeidsplasser i land med dårlig standard. Om man boikotter CSR og overlater det til staten vil de hindre konkurransen rundt nye og bærekraftige tiltak. Innovasjonen vil bremses og bedrifter vil engasjere seg mindre i miljømessige investeringer og prosjekter. Dette gjør at fokuset på energibruk og spare strøm blir mindre viktig.

 

Begrunnelser imot CSR:

  • Et ankepunkt mot CSR er at pengene som brukes, tilhører aksjonærene. Mot argumentet her er at CSR likevel kan lønne seg å gi høyere inntekter gjennom positiv profilering og markedsføring. Geoffrey P. Lantos snakker om dette gjennom 3 former for CSR:
  1. AltruistiskHumanisme og omsorg for medmennesker.
  2. EtiskMer som en forpliktelse, bedriften skal anses som en god samfunnsborger.
  3. StrategiskBedriften tjener på det rent økonomisk fordi det gir positivt omdømme og goodwill i samfunnet. Kan også brukes for å hindre eller begrense lovgivning fra myndighetene. Gir bedriftene større makt.
  • Bedrifter har ingenting å unnskylde seg for, siden de ved å drive forretninger har brakt samfunnet sammen og fremover på alle mulige måter. Dette munner ut i teorien om den usynlige hånd. De ansatte har dermed kun ansvar ovenfor sine ledere, som igjen kun har ansvar for sine aksjonærer. Bare aksjonærene kan foreta investeringer som ikke har hensikt å øke bedriftens fortjeneste.
  • Det er myndighetenes oppgave å regulere hva som er lov og ikke. Milton Friedman, amerikansk økonom, mener blant annet at det er bedriftenes ansvar å drive business, mens det er politikernes oppgave å drive politikk. Han mente at politikerne la press på bedriftene fordi de ikke klarte å drive sakene sine gjennom det politiske systemet. Dette vil dog føre til en mer aktiv stat, og det er derfor flere på venstresiden som deler Friedman syn, enn høyre.
  • Reich sier blant annet at CSR svekker demokratiet gjennom noe han kaller «super-capitalism» ved at bedriftene driver lobbyvirksomhet for å hindre lovgivning og reguleringer fra myndighetenes side. Joel Bakan er på linje med Reich og mener at den viktigste funksjonen CSR har er å gi bedriftene menneskelige trekk. Likevel sier han at om en psykolog skulle gi et AS menneskelige trekk ville det være det samme som å beskrive en psykopat på konstant jakt på penger. Så i den grad CSR hindrer offentlig regulering, er det direkte skadelig for miljøet.

 

”The pyramid of corporate social responsibility” (Archie B. Carroll)

Består av 4 komponenter av hva som kreves av bedriftene. Her i prioritert rekkefølge, slik at man kan prioritere hva som er viktigst for samfunnet. Det er ikke entydig at alle bedrifter skal følge pyramiden til det øverste trinnet, nettopp fordi det ikke alltid er nødvendig.

bedriften sammendrag

 

Paternalismens bånd

Den første fasen er perioden frem til den andre industrielle revolusjonen.

  • En viktig faktor var koloniseringen av resten av verden og hvilken rolle de første multinasjonale selskapene spilte i dette.
  • Tidligste form: Sosiale relasjoner på gods og gårder før industrialiseringen. Dette kalles for paternalisme. Glidende overgang fra slaver til leilendinger under føydalismen, der forskjellen var at leilendingene var juridisk knyttet til godset.
  • Paternalismens lenker snakkes det om, der paternalistisk omsorg var uttrykk for herredømme, og en forutsetning var at de underordnede viste at de kjente og aksepterte sin plass i hierarkiet.
  • På 1800-tallet sørget flere bedrifter for at arbeiderne lærte å lese og skrive, og at deres barn fikk skolegang og støttet avholdssak og religion. «Vær som en «far» for sine ansatte og deres familie, ta seg av dem oppdra dem».
  • Eliten var opptatt av veldedighet, særlig knyttet til de fattige. Ikke i bedriftens rammer, mer i privat regi.
  • John Locke hadde en rettighetsteori som kom til uttrykk i USAs uavhengighetserklæring. «Ethvert menneske har visse ukrenkelige rettigheter, blant disse er retten til liv, frihet, og retten til å søke etter lykke». En avgjørende forutsetning var retten til eiendom.
  • I Europa ble eiendomsretten, privilegier og ansvar styrket gjennom merkantilismen. Her trengte man et kongelig brev for å drive former for håndverk. Dette medførte at flere fikk monopol, og man jobbet iherdig for å opprettholde dette slik at alle handlet hos «skomakeren». Dette var en tidlig ledd i politisk økonomi, der du påvirker myndighetene til egen fordel.

Den andre fasen, altså andre halvdel av 1800-tallet var en brytningstid når det gjaldt samfunnsansvar og solidaritetsbånd, og som et hovedtrekk så vi en overgang fra standssamfunnet til klassesamfunnet, fra vertikale til horisontale bånd.

 

  • Industribyer ble bygget opp fra bunnen av, for å kunne drive vannkraft i Norge. Dette var nødvendig for å få arbeiderer til å flytte til blant annet Rjukan, Odda, og Høyanger. Dette ser man også i mindre utviklede land når det skal etableres bedrifter i dag. Mest kjente var «Fordlandia», av Henry Ford, bygde opp i Amazonas regnskoger. Dette fungerte likevel dårlig.
  • Karls Marx skilte mellom 3 produksjonsmåter i industrialiseringens tidlige fase. «Håndverk», så «manufaktur», deretter «storindustri», også omtalt som maskinindustri. Bruken av barn var utbredt fordi de hadde små og myke hender slik at de kom til i de kompliserte maskinene. Bedrifts eier og leder så ikke på fabrikkeierne som mennesker, men mer som redskaper. Paternalismen svekkes.
  • Bedringen av bedriftenes samfunnsansvar var i perioden mer preget av lovgivning enn bedriftenes eget initiativ. Otto Von Bismarck (1815-1898) var i fører setet når det gjaldt en paternalistisk sosiallovgivning. Et forsikringssystem som skulle sikre arbeiderne ved sykdom, skader, alderspensjon og invaliditet. Motivert av frykten for et klassedelt samfunn og en organisert arbeidsklasse.
  • Byggingen av hus der de ansatte kunne bo var delt i to strategiske grunner. Første var at ledelsen mente de viste omsorg for de ansatte. Den andre grunnen var at de knyttet arbeiderne til bedriften, nettopp fordi de sørget for at man hadde et sted å bo.

 

Stakeholdersamfunnet (1880-1920)

  • Laget tunge strukturer som la viktige føringer gjennom resten av 1900-tallet. En rekke store bedrifter og store industrielle systemer etablert. Et uttrykk var at halvparten av Fortune 500 største selskaper ble etablert i perioden 1880-1930. Stordrift var nødvendig for å kunne utnytte de nye teknologiene og ressursene. Eks. Telephone and Telegraph hadde 1 million ansatte på 1950- tallet.
  • Bedriftene måtte forsikre de ansatte om at de hadde en stabil fremtid om de flyttet til industribyene (Rjukan for eksempel.). Adams Smiths teori om at markedet styrer bedriftens levetid og lokalisering ble her ikke akseptert av samfunnet.
  • En forestilling om at bedriftene hadde ansvar for alle involverte i bedriften vokste frem, også kalt «stakeholders». Vokser fram i storindustrien, paternalisme vokser fram i førindustriell tid.
  • Kooperative- eller stakeholdereide bedrifter vokser frem. Skal drives til kundenes, brukernes og lokalsamfunnets beste. Eksempel er telegraf- og telefonnettverk som ble eid av kundene. Brannkasse, som senere utviklet seg til forsikringsselskaper er et annet eksempel. Her ble ikke samfunnsansvar og forretningsmessige drift sett som motsetninger.
  • 1930-tallet ble landbrukssamvirkene til nasjonale sammenslutninger. Dette ga arbeiderklassen større politisk makt, som påvirket bedriftene.
  • Storbedriftene og staten var gjensidig avhengig av hverandre. De tette båndene ble omtalt som en organisert kapitalisme.
  • Flere mente en burde ta mer samfunnsansvar som et ledd i den ideologiske krigføringen mellom kommunistlandene i Øst-Europa. Dette ga en bedre fremstilling av den vestlige verden, da særlig at markedsøkonomien fremsto som mer human og ansvarlig.
  • Ledelsens viktigste oppgave var å balansere interessene til alle stakeholderne, og her lå essensen i samfunnsansvaret.
  • Bedriftene var avhengige av effektivitet og lave enhetskostnader. Dette gjorde at de var følsomme for streik og uro. Som bidro til at de ble mer opptatt av at arbeiderne hadde det bra. Perioden var derfor preget av høye lønninger slik at folk kunne kjøpe produktene bedriftene produserte. Dette gjorde at monopol og oligopol var utbredt. Fremsto som en institusjon for samfunnets beste, i samarbeid med fagforeninger og staten.
  • Mange storbedrifter levde av staten som kunde, gjorde at de var nødt til å ta hensyn til statens interesser, derav samfunnsansvar. Dette fordi de trengte løyver og konsesjon til det meste.

 

Stakeholdere Funksjoner/effekter
Aksjonærer Produsere overskudd
Ansatte og arbeidere Arbeidsplasser og HMS
Kunder Produkter og tjenester
Leverandører Være et stabilt marked
Lokalsamfunn Velferd, vekst og arbeidsplasser
Storsamfunn/nasjon og myndigheter Skatteinntekter, vekst og teknologisk utvikling
Andre berørte Eksternaliteter (effekter av en bedrift som ikke er en intensjon): miljø, død

 

Moderne CSR

  • På 1950-tallet ble CSR eksplisitt tematisert. Folk ble kritiske til makten storbedriftene hadde opparbeidet seg og misbruk av denne. Det gjaldt både deres politiske makt og deres rolle i den tredje verden. En del bedrifter svarte på kritikken med med CSR.
  • 1960-70-tallet var omskiftelige tider. Milton Friedman(1912 – 2006) mente at bedriften kun skulle fokusere på å maksimere sin profitt, å la CSR bli hos staten og lovregulering.
  • 1980-tallet opplevde den vestlige verden en høyre-bølge. Her dreide det seg om liberalisering, deregulering, privatisering og gjennomgående mer bruk av markedet. Dette skyldes ifølge Robert B. Reich utviklingen av informasjonsteknologi, altså en av de viktigste årsakene.
  • Konsentrasjonen rundt en mindre del av verdikjeden blir særdeles viktig. Den vertikale kjeden splittes derfor opp og folk blir spesialister på mindre områder. Dette førte til «outsourcing». Dette medførte også mindre bedrifter, med høyere kompetanse.
  • Et viktig mål for mange var å redusere de store bedriftenes politiske makt. Storbedriftene brukte CSR for å kontrollere staten og for å hindre konkurranse.
  • Eierne får en større rolle, dette er en viktig årsak til endringen i samfunnsansvaret. Bedriftene skulle drives etter «shareholder value». Et sterkt uttrykk for dette var Michael Jensens prinsipal-agent-teori. Det går kort ut på at bedriftslederen skal være aksjonærenes agent, og bare forfølge dennes interesser.
  • Avvikle tanken om at bedriften var en samfunnsinstitusjon, og avvikle bedriftens menneskelige trekk. Bedriftene ble sett på som «hurtig-cash» for aksjonærene og ledelsen kunne trues av aksjonærene om de ikke maksimerte profitten. Dette gjorde at det sosiale ansvaret minsket. Trenden medførte at mange mistet jobbene sine i perioden 1975-1990 grunnet drastiske fusjoner og oppkjøp.
  • Kommunismen og Berlin murens fall styrket ikke troen på mer stat.
  • Kapitalismen regjerte.

 

Globalisering, miljø og NGO

  • På 1990-tallet ble det obligatorisk å snakke om CSR. Årsaken var den økte liberaliseringen, globaliseringen, miljø og NGO trusselen.
  • Liberaliseringen førte til mindre statlig styring og kontroll og kom som en følge av den økte globaliseringen. EØS og WTO (Verdens handelsorganisasjon) begrenset statens virkemidler. Dette reduserte statens mulighet til å lokke og tvinge bedrifter til å ivareta samfunnshensyn ved hjelp av tiltak og reguleringer.
  • Konflikter mellom nasjoner når det kommer til etikk, reguleringer og samfunnsansvar ble viktig.
  • En tunfisk konflikt mellom USA og Meksikansk tunfisk import ble omdiskutert om beskrevet slik: “Then any country could ban imports of a product from another country merely because the exporting country has different environmental, health and social policies from its own. (…) The door would be opened to possible flood of protectionist’s abuses”. USA vurderte å nekte Meksikansk tunfisk fordi de drepte så mange delfiner når de fikset. Om alle gjorde slik, ville frihandel bli umulig.
  • For å kutte kostnader brukte de multinasjonale «Sweat-Shops». Sweat-shops var fabrikker og produksjonsenheter med lav lønn og dårlige arbeidsforhold. Eks. Nike. NGO reagerte og satt Nike i svært dårlig lys. Dette skapte en trend i markedet på bekostning av Nike, og andre store selskaper forsikret seg om at underleverandørene ikke var «Sweat-shops». Likevel satt u-landene litt pris på at de multinasjonale selskapene skapte arbeidsplasser. «Bad jobs at bad wages, are better then no jobs at all».
  • En annen viktig grunn var menneskerettigheter. Om vertsnasjonene brøt disse var det de multinasjonale selskapenes plikt å gripe inn om dette vedvarte. Her kunne de stille krav til regjeringen om å bedre forholdene imot at de skapte arbeidsplasser. Likevel mente store bedrifter at om man boikottet ville de bare erstattes av andre bedrifter, nettopp fordi det er etterspørsel, vil det lages marked.
  • En annen faktor her er også at bedriftene til tross for de dårlige arbeidsforholdene, virker positivt og hjelper landet å bli bærekraftig. Noen bedrifter hevder også at de driver «business» og ikke politikk i vertsnasjonene og ignorerer derfor slike tiltak.
  • Miljøkriminalitet ble et normalt begrep ovenfor bedriften som drev «uryddig» business som skadet miljøet.
  • Media dikterer også i stor grad hvordan de multinasjonale selskapene velger å opptre i samfunnet.

 

 

Bedriften sammendrag

Tilbake til emner